Når alt brått snues på hodet over natten

Innlegget er skrevet 06. desember 2015- men publiseres først idag! 

Som teksten over sier publiseres ikke innlegget før idag. Grunnen til dette er at jeg ikke har klart dele disse tankene før idag. Det ble for tøft i den tiden da det ble skrevet. Men det var samtidig veldig godt å få ned alle tanker og følelser da det stormet som verst. 

Livet blir ikke alltid helt som  man har tenkt og planlagt!

Jeg hadde virkelig planlagt alt til punkt og prikke og hadde stålkontroll på alt som skulle skje de neste 4 månedene! Full kontroll i jobbsammenheng, alle julegaver kjøpt inn, kun innpakking gjenstår!  Og mange hyggelige planer med to turer hjem til Bergen sto for tur!

Jeg har sikkert jobbet 150%, stått på for å kunne gå ut i permisjon i februar, akkurat en uke før Sophie kom til verden(hun kom rett etter perm startet). 

Samtidig har jeg sagt nei til mye for å spare kroppen for altfor store påkjenninger! Jeg har levd et normalt hektisk liv, tatt alle forhåndsregler gravide skal ta både med diverse fysiske aktiviteter og ikke minst mat. 

 

Første uken i desember var hektisk med julebord og pynting til advent. Bare kos  med andre ord. Torsdag var det normal arbeidsdag etterfulgt av det store lyspunktet hver dag, nemlig henting av lillemor i barnehage etterfulgt av middag og adventskos. Med et uhell klarte jeg få meg et skikkelig slag i  magen, dessverre midt oppå morkaken som ligger foran. Jeg var litt usikker på hva jeg skulle gjøre, hadde vondt i ribbebeina og mistet til dels pusten. Men herlighet... babyen tåler jo mye har jeg fått høre! 

Etter å ha tenkt litt ringte jeg forsiktig føden bare for å høre hva de tenkte om situasjonen. Jeg var utrolig usikker på om jeg burde ringe i det hele tatt. Vil jo ikke være til bry, og hvertfall ikke virke hysterisk! 

Svaret fra jordmoren på telefonen var kort, kom inn for en sjekk!!

Obs tenkte jeg..jaja, da får jeg hive meg i bilen og ta en kjapp sjekk da. Sikkert hjemme igjen før lillemor skal i seng! Skiftet i full fart til joggebukse og tok med helsekortet.

Jeg kom inn ganske kjapt på føden, de målte hjertelyden til babyen, evt rieaktivitet. Dette gikk ganske kjapt, men det var visst en hektisk dag for legene og det tok ca 3 timer før legen omsider kom inn. Klokken var langt over leggetid for Sophie og til og med oss voksne! Det nærmet seg natten, og vaktskifte. Legen tok ultralyd av magen, alt så fint ut men de ville ha meg der  en natt just in case! Jaja...jeg må vel det da. Litt små oppgitt over situasjonen, jeg skulle jo på jobbmøte kl 10.00 dagen etter! 

Jeg måtte oppgitt begynne deligere dette til andre. 

Fredag  fikk jeg en del kynnere og murringer ved ny hjertemåling av babyen. Jeg ble hentet ved frokosten, legen ville se på meg. 

Legen mente alt så fint ut, men pga kynnerne ville de ta en innvendig ul og måle livmorhalsen! Ikke det at han mistenkte noe, men greit å være på den sikre siden!

 

Legen ble  helt stille, og jeg studerte skjermen for harde livet! Jeg så det samme som han... noe var annerledes og ikke normalt. Jeg var strengt tatt i fødsel, det var ca 1cm av 3-4 igjen av hele fødselskanalen! Tårene rant, jeg er jo bare 27 uker på vei! 

Legen sa han var veldig sjokkert over det han fant, og at vi nå måtte begynne full forebyggende behandling! Noen minutter senere fikk jeg lungemodning sprøyte til lillebror i det ene låret, og venflo fra en annen jordmor i hånden. Samtidig som første trinn av riedempende behandling ble satt rett inn i blodet!

Så fikk jeg meg en fødestue, og her ble drypp med riedempende hengt opp. Dette skulle jeg ha i strekk i hele 48 timer!  Etterpå fulgte diverse andre prøver de måtte ta. Og en super kjapp ultralyd av babyen hvor de fikk estimert babyens vekt! 1 kg fikk vi vite, 9% over snittet. En kjempe god nyhet midt oppi KAOSET! 

Denne fredagen ble en helt annen enn jeg hadde sett for meg. Fredag er familie dag med taco og kos.  Tårene rant for hver person som snakket til meg.. 

  Min beste venn i de neste 50 timene!

Sparke og rietest! 



Skjer dette virkelig oss? Hvorfor? Kunne vi unngått dette? Spørsmålene var mange! Men legen mente dette bare var sånn, verken stress eller et slag i  magen var i seg selv skyld i dette! 

Jeg ble etterhvert flyttet til obs posten/barsel med sengeforbud!  Etter barnehagen kom Morten og Sophie på besøk med litt mer ting til meg. Vi koste oss med godteri, pølse på rommet og julekongen!  En god trøst<3 





På kvelden kom en sykepleier fra intensivavdelingen til meg, hun fortalte masse om hvordan de jobber og hvor bra så små barn  kan klare seg.. Itillegg til mange brosjyrer! Veldig skremmende men samtidig betryggende. 

Lørdag ble lungemodning sprøyte nr to satt, en lettelse da det vil gjøre starten for lillebror så mye bedre med tanke på lungene! 

Hele denne situasjonen er så surrealistisk, føler vi lever noen andres liv for tiden ! 

Helgen gikk og jeg fikk besøk av Morten og Sophie hver dag, mitt store lyspunkt! Dryppet fungerte til en viss grad, fortsatt kynnere og murringer men ikke så sterke. 

 

Søndag skulle  dryppet stoppes, men etter et par timer kom sterke kynnere og tak i mage, rygg. Så sterke at jeg ble beordret i seng med parasett og varmeposer. Rommet ble etter beskjed fra jordmor  tømt for besøk og jeg måtte roe helt ned(selvom det verste jeg hadde gjort var å sitte på kjøkkenet 10 meter unna og spise middag). 

Dette hjalp til en viss grad, så får vi se hva morgendagen viser.

Tankene og spørsmålene er så mange, vil han overleve om han blir født nå? Hva om han ikke klarer seg? Må vi døpe han?Hva skal han hete?  Hvordan løser vi dette praktisk med en 3 åring fra før? Hva med alt vi ikke har klart? Vi mangler til og med deler til bilstolen, sengetøy, og omtrent alt annet! 

Ingenting er klart til en baby i hus, dette skulle jeg kose meg med i januar/februar! 

Mandagen vil vise hva som skjer videre. 

Har livmorhalsen blitt kortere? Eller stabil? Får jeg reise hjem en tur? Eller blir det omvisning på nyfødtintensiven og samtale med fødselslege for gjennomgang av hvordan en prematur fødsel foregår?  

Hva gjør vi med Bergens turene vi har planlagt, begge med store happenings jeg ikke vil gå glipp av. Dyre billetter, kjøpt med bonuspoeng! Fortvilelsen er enorm og jeg føler veldig på alt vi må "rydde" opp i og få kontroll over!  

Det viktigste er selvsagt at lillebror klarer seg! <3 

 

Kroppen begynner bli veldig sliten og utmattet av alt dette! Usikkerhet, smerter og redsel. 

Jeg håper på en god natt søvn uten disse grusomme kynnerne og murringene med hjelp av varmeputer og parasett! Og ikke minst uten venloe og slange på armen, det var virkelig godt! 

 

 

 

 

 

Én kommentar

Pappa

30.01.2016 kl.23:54

Ja, Ragne, du har verkeleg hatt ei tøff tid der. Men du var sterk og stod igjennom det, godt støtta av Morten og Sophie. Vi er veldig glade for at det seinare har roa seg, og at du no, 31. januar, kan gå og sjå fram til ein fødsel som er meir i pakt med eit normalt 9-månadersløp. Vi ventar spent på at den vesle guten skal koma. Gler meg til å bli morfar igjen! :)

Skriv en ny kommentar

Ragne Annie

Ragne Annie

28, Bergen

Jeg heter Ragne Annie. Er samboer med min kjære Morten og stolt mamma til lille Sophie. Jobber som pedagogisk leder i barnehage min store lidenskap er cheerleading, er styreleder i Trondheim cheerleadingklubb og er også for tiden husbygger. Hverdagen vår er travel men spennende:) Setter stor pris på alle som er innom siden min, kommenter gjerne:D Innholdet på bloggen er privat. All bruk av bilder, video og tekst må avtales med eier av bloggen. Header er laget av Marte Øygard og bildene er tatt av fotograf Langø. www.fotograflango.no

Kategorier

Arkiv

hits